Hva er allergi?

Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr således endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn fra gress og trær.

Hos allergikeren vil det settes i gang produksjon av antistoff IgE når han eller hun kommer i kontakt med et allergen. Dette antistoffet binder seg til overflaten av betennelsesceller som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finnes blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet binder dette seg til IgE-antistoffet. Dermed frigjøres kjemiske substanser som histamin, som forårsaker symptomer som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær.

Hvem får allergi?

Arv spiller en stor rolle for utviklingen av allergi. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi ca. 40 %. Der begge foreldrene har allergi, er risikoen ca. 60- 80 %.

Forekomst av allergier

Mer enn 40 % av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlig allergiplager sees hos 10- 20 %. Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene. Mye tyder på at livsstilsfaktorer som endring i kosthold og miljøet rundt oss (usunt inneklima og forurensning ute) kan være av betydning.

Hvilke symptomer kan allergi gi?

Symptomene varierer alt etter årsaken til reaksjonen og hvilken del av kroppen som er involvert.

Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne, men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange pollenallergikere kan oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Årsaken til dette er at de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten.

Ved kraftig allergisk reaksjon kan allergisk sjokk oppstå.

Hvordan stille diagnosen?

Riktig diagnose er viktig for at behandlingen skal bli best mulig. Ta kontakt med din lege hvis du tror at du har allergi.

Hvis undersøkelse foretas mens plagene er akutte, som for eksempel ved høysnue, kan funnene være ganske typiske for allergi. En vanlig legeundersøkelse kan ofte ikke avdekke om det dreier seg om allergi, hyperreaktivitet, uspesifikk kjemisk overfølsomhet eller noe annet. Da trengs det spesielle allergitester i form av blod- eller hudtester (prikktest eller lappetest). Antihistaminer skal ikke tas de siste syv døgn før hudtesting da disse kan hemme testreaksjonen. Det er svært viktig at leger som forordner blodprøver i diagnose av allergi også kan tolke resultatene.

Ingen allergitest er 100 % pålitelig.

Ved mistanke om allergi skal fastlegen kontaktes.

Les mer: Egenbehandling av pollenallergi


Referanse:

Norges Astma- og Allergiforbund, http://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/fakta-om-allergi (12.12.2017)

 

SANO.ALL.17.12.0404a